En VG3-klasse i medie- og informasjonskunnskap på Langhaugen skole brukte et semester på å eksperimentere med kunstig intelligens i undersøkende journalistikk. Oppgaven var å velge et prosjekt for en gravesak og tenke over den optimale bruken av ChatGPT. Underveis fikk de hjelp fra reportasjeleder Kristine Holmelid fra SUJO (Senter for undersøkende journalistikk) og leverte til slutt en journalistisk sak og tilhørende rapport.
De syv prosjektene varierte fra skolebaserte problemstillinger til atferd til ungdom i Norge. Elevene valgte tema, vinkel og presentasjonsmåte etter egen smak og interesse. De aller fleste brukte anonyme spørreundersøkelser for å samle data og prøvde ChatGPT som en slags Wikipedia.
"Hvem drepte kantinen?"
Gruppen bestående av Edith, Magnus, Marius og Mats jobbet med hendelsene rundt nedleggelsen av skolekantinen. Deres første tanke var å lage en morsom video. Allerede i første timen gikk to stykker i gruppen til rektoren og intervjuet ham om nedleggelsen uten å vite hva slags produkt det skulle bli. Intervjuet ble tatt opp med mobil. Samtidig spurte de andre ChatGPT hvorfor elever trenger mat på skolen. De fikk en biologisk forklaring som fikk dem til å smile litt, men som til slutt ikke ble inkludert i saken.
Gruppen fant ut at saken deres var mer mangefasettert enn først antatt.
Gruppen fant ut at saken deres var mer mangefasettert enn først antatt.
– Gravejournalistikk krever mye research, og vi trodde at vi ville finne svaret altfor lett. Vi har lært å la saken utvikle seg over tid og vet nå hvor viktig det er å kritisere makten, skriver de i rapporten.
SUJO-reportasjeleder Kristine Holmelid likte tittelen godt fordi den får deg til å tenke. Hun så potensiale for å utvide saken til andre skoler og sammenligne kantinene på private med dem på offentlige skoler. Hun foreslo å kontakte politikere i denne sammenhengen, noe som kunne til og med bli relevant for valgresultatet dette året.
For gruppen var det viktig å formidle saken med et ungt språk og nok multimedia-innhold. ChatGPT ble brukt av elevene kun for å finne fordeler og ulemper med at elever måtte gå til en butikk utenfor skolens område hver dag i stedet for en lokal kantine.
Hele saken kan leses her.
"Rosettballet - hva gikk galt og hvorfor?"
Anna, Julie, Silje Marie og Malin undersøkte pengebruken på siste skoleball for russ som var på tvers av skoler. De valgte å presentere funnene sine i tekstform med snapchat-aktige bilder. Saken kan du lese her.
Jentene gikk ut fra sine egne dårlige erfaringer fra denne kvelden og tok kontakt med andre involverte. Alle elevene betalte kr 638 for ballet, men noen måtte tilbringe kvelden ute på en terrasse under et provisorisk tak. Dette førte til kritikk og spørsmål om de ble snytt for pengene sine.
Ifølge Holmelid kvalifiserer økonomi og lovbrudd i denne saken den til å bli interessant for etablerte medier som Bergensavisen og Bergens Tidende. Hun så potensiale for å få frem hvordan private selskaper utnytter og profiterer på unge folk som «uansett ikke vil klage».
Gruppen støtte på flere problemer underveis, som hovedsakelig var knyttet til at ingen av kildene følte seg ansvarlige for problemet.
– JADA (restaurant) sa en ting, mens Marius Prestøy sa noe annet. En annen ting vi har lært er hvor vanskelig det kan være å ikke vinkle en sak vi selv har en formening om. Når vi selv var tilstede på ballet og hadde våre egne opplevelser med det, var det til tider vanskelig å holde seg objektiv, skriver gruppen i rapport.
ChatGPT ble brukt for å få informasjon om lover og offentlige regler.
"Smugler sprit i russetiden"
Louise, Andrea, Linnea, Maren og Jenny undersøkte ulovlig smuglersprit i russetiden blant russ. De laget en video for å øke bevisstheten og informere både russ, foreldre og samfunnet generelt om de potensielle farene og konsekvensene av ulovlig alkoholbruk i russefeiringen.
– Vi er klar over at smuglersprit Jelzin har vært et attraktivt alternativ de siste årene, og har selv kjennskap til flere som har drukket dette. Sentralt for oss har vært å finne ut hvor attraktiv smuglerspriten faktisk er, og om russen egentlig er klar over de mange fatale konsekvensene spriten kan føre til, skriver de i rapporten.
Utgangspunktet var rykter om en prest som skulle ha solgt sprit til ungdommer. Det viste seg etter hvert at dette var feilinformasjon, og vedkommende ikke arbeidet som prest, men bekreftet selv at han solgte smuglersprit.
Gruppen spurte ChatGPT om Jelzin og om chatboten hadde tall de kunne støtte seg på for saken. KI-verktøyet leverte ikke det som ble bedt om og kom til og med med feilinformasjon.
– Dette er svært lite ønskelig, spesielt ikke i en gravesak, så derfor har vi valgt å benytte troverdige kilder som gir korrekt og oppdatert informasjon. Som gruppe mener vi at ChatGPT ikke vil kunne forbedre vår oppgave, men tvert imot øke skepsis og usikkerhet rundt vår gravesak, skriver gruppen videre.
"Snusvaner på Langhaugen VGS"
Tormod, Johan og Kristian ønsket å finne ut hvorfor og hvordan ungdommene på Langhaugen bruker snus på skolen. De fikk 74 svar på spørreundersøkelsen og brukte dem til å skrive en analytisk metoderapport som sak.
Det kom blant annet frem at over 40 prosent ikke visste om det var lov å snuse på skolen.
Gruppen brukte ChatGPT til å finne en passende tittel til gravesaken og for å få svar på ulike grunner til at folk snuser på skolen.
"Dårlig luft på skolen"
Det første som Niklas, Endre, Jonas, Noa og Sindre gjorde var å spørre ChatGPT hva som fører til dårlig luft i et bygg. Deretter sendte guttene en spørreundersøkelse til elevene og lærerne på skolen for å spørre om de hadde noen meninger om luftkvaliteten på Langhaugen.
Arkivene var særlig nyttige i denne saken. Der fant gruppen mediesaker om samme problematikk på Langhaugen fra for 20 år siden.
– I en artikkel av utdanningsnytt ble det skrevet at elevene følte seg lei av det dårlige inneklimaet på skolen, skriver gruppen i saken.
Guttene fant ut at Langhaugen hadde investert i et nytt ventilasjonssystem uten tilsynelatende nytte. Videre påpekte de viktigheten av god luftkvalitet i klasserommene og konkluderte med at hovedproblemet var størrelsen på rommene.
Basert på svarene skrev gruppen en multimediaskisse på nett.
"Hvordan påvirker ChatGPT dagens skole?"
Nikolai, Anders og Bjørn fant det spennende å se hvordan bruken av ChatGPT og lignende teknologier vil utvikle seg i fremtiden, og hvordan de vil kunne påvirke utdanningssystemet på en positiv måte ved å presentere tilbakemeldinger fra både lærere og elever om deres erfaringer med teknologien.
– I et intervju med "Petter" (falskt navn) sa han til oss at han hadde brukt ChatGPT i en norsk heldagsprøve der han vanligvis fikk 4 i karakter. Der endte han opp på 5 på denne vurderingen. Han fikk også en kommentar om at han hadde blitt mye bedre på å formulere tekster. Han har også brukt ChatGPT på biologitekst hvor han endte opp med å få den samme fireren han pleide å få, bare uten alt arbeidet med å skrive teksten selv, skriver gruppen i rapporten.
De fleste de har intervjuet sier at de pleier å få 4 på tekster som er enten helt eller delvis skrevet av ChatGPT, med noen unntak der de får 3 eller 5.
Mange lærere sa at de nå har fått bedre systemer for å avdekke om noen har brukt ChatGPT. Dette er ifølge intervjuene gruppen har gjort, ikke riktig.
– Vi har hørt fra mange steder at lærere fortsatt ikke klarer å skille en elevskrevet tekst fra en tekst skrevet av ChatGPT. Dermed kan man si at dette bare er en skremmeteknikk fra lærerne med mål om å skremme elevene fra å bruke det, siden de ikke klarer å avsløre bruken selv.
Gruppen har selv prøvd ut verktøy som skal oppdage om noen har brukt ChatGPT og oppsummerte at de ikke er pålitelige.
"Rus blant videregående elever"
Inspirert av serien “RUS” på NRK ønsket Liliana, Ludvig, Aida og Fredrik å lage TikTok- eller Snapchat-innhold for å lære andre ungdommer om farlig rusbruk blant ungdom. De ønsket å ha en mer oversiktlig statistikk over hva medelevene deres faktisk bruker og hvorfor de gjør dette.
Gruppen sammenlignet svarene fra spørreundersøkelsen med det ChatGPT sa.
– Mye er det samme, noe som tyder på at svarene vi fikk er troverdige. Å bruke ChatGPT har vi også lært kan være nyttig. Det er ikke bare en jukseside, skrives det Medie oppgave om rus blant VG3.
Kjersti Sivertsen, lærer på kurset medie- og informasjonskunnskap 2, mener at elevene løste oppgaven bra, ut fra forutsetningene.
– Eksperimentet var interessant. De fleste fant ut at det var mye bedre å finne informasjon gjennom å snakke med folk enn å bruke ChatGPT. De fant også ut at det gikk an å lure chatboten og at de ikke stolte helt på informasjonen den ga, sier hun.
Mange syntes at ChatGPT som hjelpemiddel i idéutvikling egentlig bare var irriterende.
– Jeg tror nok at chatboten kan være anvendelig for å skaffe informasjon og systematisere informasjon, men at det avhenger av hvordan vi bruker den og hvilke input vi gir den, forteller Sivertsen.
Hun skal fortsette å la elever prøve ut ChatGPT på skolen i fremtiden. Hun tror at de kan finne nye og interessante bruksområder i medieundervisningen etter hvert.
